Kontakt oss

Hyttetomter m/ båtplass


6 prosjekterte fritidsboliger og 2 tomter med flott sjøutsikt - Homborsund. 

Se annonsen på: www.finn.no/47634504 eller ta kontakt for mer info.

Innspill til havneplan

 

Innspill til havneplan. [pdf 570kb]

Tre sider kart A3 [pdf 4200kb]

 


 

Innspill til havneplan

Det vises til tilsendt melding om påbegynt arbeid med områderegulering av havneområdene og forslag til planprogram mottatt her 07. januar. Viser også til den informasjon vi fikk på orienteringsmøte 23. januar på Rådhuset.

Som Grimstadgutt og også ettersom deler av min jobb går ut på arealplanlegging har jeg en god del synspunkter på havneplanarbeidet som er påbegynt. Jeg/vi er også involvert i forskjellige eiendomsutviklingsvirksomheter og ser ikke bort i fra at jeg i fremtiden i en slik rolle kan komme i kontakt med reguleringsområdet. Håper at noe kan være til nytte i videre vurderinger, eller kanskje utløse andre ideer i prosessen. Ha i bakhodet når det leses at dette er høyttenkning – ikke planlegging. Administrasjonen skal ha honnør for forslag til planprogram. Jeg synes det legger opp til en god prosess.

Flytebrygger/ Småbåthavn: Flytebrygger bør så langt det er mulig unngås. Eksisterende bør også søkes erstattet med andre løsninger. Hovedgrunnen til denne oppfatningen er det estetiske, hvor kommunen bør gå foran med et godt eksempel. Brygger av tre og brygger av naturstein har et mye bedre estetisk uttrykk. Høy og lavvann er ikke et relevant moment ettersom forskjellene i Grimstad normalt er minimale. Flytebrygger krever et høyere/ hyppigere vedlikehold og de varer betraktelig kortere enn eksempelvis steinbrygger. I forhold til at det ligger an til økt beboelse i havneområdene er det relevant å se på støy som en ytterligere faktor. Knirk og slag er kjente fenomen i forbindelse med flytebrygger.

 

Småbåthavnene pynter ikke akkurat opp bybildet. Man må på den ene siden respektere de som bor i sentrum og har båtene sine i gangavstand. Dette er en kvalitet jeg synes de bør beholde. På den andre siden bør man hele tiden være på jakt etter løsninger for å få bort og konsentrere småbåthavnene. Kanskje spesielt foran Sorenskrivergården- rutebilstasjonen bør man først forsøke å rydde vannspeilet. Det kan igjen ses i sammenheng med eventuell kanal ut til Torskeholmen. Mange plasser kan erstattes ved å flytte bryggene ut til utsiden av Gundersholmen. Se forslag på vedlagt kartutsnitt.

 

-Sørg for å planlegge på en slik måte at varige, permanente, solide og miljøriktige løsninger kan velges.

 

Erstatningsområde: Man bør kanskje gå inn å analysere om det finnes arealbruk eller virksomheter som kan friggjøre plass innenfor planområdet til andre mer hensiktsmessige forhold. Man må jo da finne en bedre alternativ i eller utenfor planområdet for den eller det det gjelder selvfølgelig slik at man oppnår en såkalt vinn-vinn situasjon. Noen ville kanskje ha vel så bruk for et areal et annet sted på land. Felleskjøpet er vel et godt eksempel, ved at de selv har interesse av å flytte samtidig som det frigjør utrolig interessante arealer i havna. Andre trenger sikkert sjøtilgang. For å skyte fra hofta litt.. (mest for å eksemplifisere) Ville Safemar hatt bedre nytte av en havn like under der de holder til i Østerhus i dag? Ville en havn i Morvigfjorden vært noe å tenke på igjen? Eller er Vikkilen tingen? Kanskje en havn også ville gi vekst for andre bedrifter? Jeg har for moro skyld holdt landet nedenfor Østerhus litt i oppsyn noen år. Jeg padler og kjører mye båt i området. Min observasjon er at dette i praksis nesten ikke benyttes av allmennheten. Muligens er ikke tilgjengeligheten fra land den beste, men hovedgrunnen er nok at det er værhardt og bratt der. Det er derfor ikke godt å legge til med båt og det er heller ikke så attraktivt å oppholde seg. Men med en molo på plass vil man kunne bedrive litt stangfiske og noen bedrifter vil kunne ha nytte av havtilgangen. Har vedlagt kart med et par alternative lokaliteter. Må som ellers i dette innspillet presisere og forbeholde at det dreier seg om høyttenkning. Jeg har overhodet ikke foretatt noen form for avklaring i forhold til størrelse, dybde, grunneiere, naboer, grunnforhold, natur – biologi forhold eller annet.

Omrokkering av byen: Dette punktet er litt mer vidtrekkende enn selve planavgrensningen. Men det er også mer en parallell prosess som bør henge sammen med havneplanen enn noe som bør inngå i planen. Hvilke verktøy som kan være aktuelle må man nok se nærmere på. Det som er klart er at havneplanen kan ha betydning for prosjektet.

Det kunne være fristende å foreta en skikkelig ”ryddeaksjon” i byen. Andre byer i verden har gjort noe liknende med stort hell. Ikke helt sammenlignbart kanskje med Grimstad, men likevel har jeg eksempelvis latt med facinere av New –York sin konsentrering av virksomheter i eksempelvis ”Finance distrikt”, ”Theatre distrikt - Broadway” med handlegater som Fifth street osv. Alle vet at når man plasserer sammenlignbare ”konkurrenter” ved siden av hverandre så får de samlet en vekst. Så hvorfor ikke gjøre det? Det styrker fagmiljø og gir samhold i bransjer. Det reduserer handelslekkasje og trekker til seg handlende. Utenbys tilreisende og turister vil ikke minst mye lettere finne det de er ute etter og mer til. Håper du på å få en rask ”drop in” time hos en frisør – så går du til et strøk med mange frisører så er sjansen for å få en time større.. Da blir det også straks mer attraktivt å være med i ”det gode selskap” for frisørene enn å stå utenfor.

Skikkelig gøy kunne vært å foreta en planlagt flytting og en slags ”nyåpning” Det hadde garantert gitt mye oppmerksomhet og byreklame.

En bransje som utvilsomt har etablert seg tungt i Grimstad er små hyggelige interiør relaterte butikker. Hadde man maktet å samle flest mulig av disse ville man garantert trukket til seg turisme og handlende fra andre kanter av fylket til å ta seg en runde i ”interiørdistriktet” i Grimstad. Da har man allerede fått snøballen til å rulle.

Etter en slitsom handlerunde trenger sulten seg på. En annen bransje som ville ha stor nytte av å samles må være serverings og utelivsbransjen. Og hvordan er det mulig at denne bransjen i den utstrekning den er samlet har etablert seg lengst vekk fra sjøen i et delvis bo område i sommerbyen Grimstad? Er ikke det ganske utrolig? Hva er det som er viktigere for mange når de skal spise enn hvordan maten smaker? Hvordan den lukter? Eller hvordan maten ser ut? Kanskje. Men det som også kan bety enormt er hva man har å se på mens man nyter et måltid eller en kopp kaffe. Tenk om vi kunne få til en Grimstads Aker brygge en sommerdag. En koselig bryggepromenade med cafeer og restauranter på innsiden. Hvis man tar en liten kikk på hva som finnes av serverings og utelivsbedrifter i byen er det jammen ikke få. Om man klarer å få på plass en del av dem, så vil kanskje de andre ønske å flytte etter for å komme ”i det gode selskap” Ved å flytte dem ned på brygga kan vi ha nytelsesfestival hele året!

Fortsetter man litt på denne tankerekken så er kanskje ikke ”finance distrikt” heller helt fremmed. Selv kjenner jeg nok ikke bransjen så godt. Men vi har jo i hvertfall en brukbar andel banker, eiendomsmeglere, regnskapskontor, revisorbedrifter og andre rådgivere innen økonomi etablert allerede. Til en viss grad kan man si at man allerede har samlet dem en del og til en viss grad etableres disse også over gateplan. Men noe forskyvning, noe større konsentrasjon og noe bevisstgjøring vil kunne få et utfall.

 

 

 

 

Transformasjonsområde: Vi leser nå i media at Felleskjøpet går med tanker om flytting. Dette vekker sterke reaksjoner hos mange. Vi må respektere eiendomsretten til Felleskjøpet og deres interesser. Felleskjøpet er en bedrift som er sentral i en av Grimstads viktigste næringer, Landbruket. Så den bør vi støtte opp om. Men legger vi til grunn det senariet at utfallet blir flytting slik det ser ut til, så er området særdeles sentralt som transformasjonsområde. Ettersom ikke Felleskjøpet har bebygget tomta, slik som forutsatt - bør de tomtekjøperne som sist ble avvist på nytt få anledning til å søke. Felleskjøpets bygning bør minimum kunne få en etasje til. Gjerne enda en inntrukket etasje over dette igjen også. Dette fordi bygget ligger lavt i forbindelse med omkringliggende topografi og bygninger.

Også fordi Vesterled allerede er bebygget med en del fleretasjes bygninger. Litt på siden av havneplanen så vil jeg også tilrå at det stimuleres til en slik type bebyggelse langs hele Vesterleden. Med type bebyggelse mener jeg fleretasjes bygninger fra gateplan (gjerne 5-6) i samtidsarkitektur. Dette er viktig for å få en helhet og også for å gi byen en viss stolthet og uttrykk i at den ikke bare er en søt sovende sørlandsby men også en aktiv moderne næringslivsaktør i landsdelen.

Tilbake til Grømbukt så bør ikke et så sentralt område benyttes til skjemmende båtopplag. Her bør man ta et valg. Enten bør området videreutvikles med en mer profesjonell marina med truck, innelagring i høyda og service. Eller så må båtene bort fra vinteropplag og arealet nyttes til næringsformål. Slik det er i dag blir båtene kranet opp på lastebil og kjørt bort der de skal stå noen meter unna. Det er kraningen som tar tid. Om de kjøres en kilometer når de først er på bilen betyr lite. Mange tilbyr og flere vil nok kunne tilby plass for lagring på litt mindre attraktive områder. I dag lagres mye båter i Østerhus. Hadde det vært en kai der, kunne båtene blitt fraktet direkte inn med truck. Hvis dette blir alternativet, så må fortsatt Grømbukte tildeles nok plass til service, parkering og annen drift. Men parkering bør skje i høyden og gjerne også i dybden. Parkering må også ses noe i sammenheng med utviklingen av driften av området for øvrig. Parkering til båthavn vil jeg tro kan kombineres med parkering for kontorer. I grove trekk er vel folk ute i båt utenfor kontortiden.

Tenk regionalt: Vi er midt oppe i en fylkessammenslåingsdebatt. Er det noe vi ikke trenger som kunne vært samordnet med et annet sted i fylket eller Agder, og er det noe vi trenger som ikke hadde behøvd å ligge der det ligger?

Bibliotek: Jeg støtter Paal Maldes uttalelse på informasjonsmøtet om at når først biblioteksbygging er utsatt og man har tatt et såpass område opp til regulering må man ta en helhetstenkning på nytt. Kommunen mener i bortimot alle andre sammenhenger at man først må gjennom en helhetlig planprosess, så kan man tenke bygging. Vanskelig å forstå at ikke det også må gjelde her. Spesielt når vi vet at bibliotek på rutebilstasjonen er tuftet på en veldig splittet folkevilje.

Sjøfartsmuseum: Legger vi tomteverdien på Gundersholmen til grunn, sammen med kostnadene med et nybygg ,så lurer jeg litt på hvordan et sjøfartsmuseum skal kunne finansieres. Dersom vi har råd til et sjøfartsmuseum, så synes jeg forslaget er treffende i forhold til Grimstads historie. Med mindre det skal ha en flytende avdeling, så heller jeg vel mot at er museum bygges i tilknytning til noen eksisterende historiske bygninger. Det skaper en bedre atmosfære for et museum. Slik jeg opplever de fleste museum, så har man noen få artikler utvendig som møter en, men utstillingen og opplevelsene foregår innendørs. Da betyr en flott tomt med fin utsikt lite.

 

 

 

Havn/ kai: Man må beholde en kai. Kaibruken er forhåpentligvis i bunnen av en bølgedal. Transport til sjøs er miljøvennlig. Fiske er en næring i vekst og forhåpentligvis er også sightseeing/ cruise en fremtidsnæring. Grimstad har en betydelig sjøfartshistorie. Vi må ikke bygge oss vekk fra skipskai fordi om behovet kanskje ikke er så stort i dag. Tvert om heller stimulere og tilrettelegge vil jeg si. Eventuell ny hotellvirksomhet kan kanskje blant annet gi grunnlag for sightseeing virksomhet? Her i Kjell Gilje AS har vi pr. i dag leid enden av kaia på Gundersholmen for lasting og lossing av lekter. Andre virksomheter vet vi har tilsvarende behov.

Handel på Gundersholmen og Odden, kontra sentrum: Odden har betydd mye for Grimstad og må få tilrettelagt for å kunne vokse videre. Noe mer volumkrevende handel bør også kunne finne sin plass vest for politistasjonen. Ut over dette så bør man fortsatt stimulere mest mulig til at handel kan skje i sentrum. Her er det rom for mer handel om man også tar med øvre sentrum i dette.

Gundersholmen - hotell: Et hotell kombinert med en eller annen aktivitet som tiltrekker seg turisme må være et ønske å få til dersom det er realistisk. Fra før har jo badeland og akvarium vært nevnt. Hva med en kombinasjon? (slipp fantasien løs) Her må kreative private krefter slippes til.

Utfylling av Gundersholmen: Utfylling videre ut og rundt Gundersholmen må man for all del legge til rette for. En slik sak må på ingen måte forveksles med generelt strandsonevern. Nå har vi mulighet til å være offensive, vi må ikke være for sørlandske å sitte med henda i fanget. En utfylling vil ikke hindre allmenn ferdsel langs land – tvert i mot vil en promenade tilrettelegge for det. Sjø har vi nok av, men areal på land er svært begrenset. Rent estetisk kan man også bygge med mindre silhuett om man fyller ut mer fordi arealet fordeles utover i stedet for i høyden. Nytt hotell bør i sin helhet kanskje legges utenfor nåværende Gundersholmen. Uansett bygg som kommer her bør det nok her tas sikte på et profil monumentalbygg.

Marina: Byen trenger en skikkelig marina og et trekkplaster for båtfolket, der båt og båtferierelaterte tjenester tilbys. Kanaler i forbindelse med både Torskeholmen og Gundersholmen kan godt vurderes nærmere. En kanal er tiltrekkende og har en opplevelseseffekt for båtturister. Fiskebasaren i Kristiansand er et eksempel på tiltrekningen det har. Gjestehavna har senere år utviklet seg svært positivt.

Paviljong: Dampskipsbrygga kunne gjerne vært noe forlenget ut. I enden av denne kunne det passet ypperlig med en flott paviljong. På paviljongen må det være mulig å bestige taket for å beundre byen. Fra paviljongen burde det være mulig å ta seg et bad og kanskje stupe fra taket. Inne i paviljongen kunne en driver av sesongrestaurant sørge for å samtidig holde et offentlig tilgjengelig område.  En slik sak vil jo løfte en allerede bra gjestehavn til nye høyder. Om ønskelig bidrar jeg gjerne med mer konkrete perspektivskisser.

Parkering:- i fjell: Parkering i fjell er positivt. Det er faktisk helt nødvendig for å frigjøre bryggeområder som i dag nyttes til parkering. Forutsetning for parkering i fjell syns jeg må være at det gis i det minste gangatkomst til andre bydeler.

- ute på Gundersholmen: Dersom det flyttes båtplasser fra havnebassenget og ut og dersom det blir forskjellig virksomhet der, vil man vel måtte åpne opp for parkering under bakkenivå her. For en del formål så blir Det vil vel si det samme som delvis under sjønivå. Teknisk er dette lite problematisk.

 

 

Miljøprioritert kjøring over Smith Petersensgt: Sperring evt. begrensning av Smith Petersensgate har vært drøftet i byplanen. Mange mener at gjennomgjøring har flere kvaliteter. Men i et langsiktig perspektiv kan det bare ikke nytte å ha all trafikken på RV420 gjennom sentrum. På orienteringsmøtet var det nevnt en ÅDT på 8-9000. Det ble også nevnt at Veivesenet allerede hadde fått signaler for en tid tilbake om at en fremtidig løsning måtte til for dette strekket. Det er nevnt i planprogrammet at Rv 420 deler sentrum og trafikken kan virke som en barriere mellom deler av byen.Det er klart at dette i lengda ikke går. Da er man som offentlig myndighet nesten forpliktet til å finne langsiktige løsninger når man tar et slikt område opp til områdeplan.

Man kan relativt rimelig lage en ”miljøtunell” fra Odden/arrestplassen til omtrent med Laura/Malde samt en utgang ved Sorenskrivergården. Bekymringene med økt trafikk i lyskrysset til evt. kommende hotell kunne da også ivaretas. Oppå kunne arealet disponeres til gang, park og andre hyggelige formål. Overstående ble innspilt til sentrumsplanen. Jeg vil i dette innspillet gå ett hakk videre og foreslå at miljøtunellen videreføres helt eller delvis under bakkenivå helt til ”Voss bakke”. Når man kjører ned Voss bakke kan man ta inn mot Biodden eller fortsette rett ned under bakken. Tunellen vil også kunne få innkjøring fra Henrik Ibsensgate. Over tunellen vil man kunne frigjøre plass til flere bygninger. (se kart) Gaten over vil bli smalere og hyggeligere med innkjøring kun til eiendommene. Hele parkeringsplassen på ”Shell Brygga” kan endelig omgjøres til et offentlig ”hyggeområde” Parkeringen, i den grad det trengs om man ikke allerede har fått andre parkeringsløsninger, flyttes også ett hakk ned. Selve Shell stasjonen må selvfølgelig bort herfra og ut som marina i Odden området. Når disse grep er gjort, så vil man virkelig kunne få på plass et restaurantområde som vist på kartet og beskrevet under ”omrokkering av byen”

Jeg ser for meg et OPS samarbeid der det kommunen og veivesen kan samarbeide med private og nabolag. Selv ønsker jeg gjerne å delta i dette om det kan bli en realitet.

Marina: Som nevnt i innspill til sentrumsplan og avsnitt om miljøgate bør Shellstasjonen flyttes til Oddenområdet og kombineres med en marina. Dette bør igjen ses i sammenheng med Bådsenterets virksomhet. Det åpenbare må være at denne virksomheten orienteres rundt kanalen som deler Gundersholmen og Odden.

Boliger: Mer boliger – mer liv i sentrum. Det virker som planprogrammet greit ivaretar dette. Småhus er jo uaktuelt i sentrum, så derfor bør nok beboelse innenfor campusområde legge litt tyngre til rette for småhus. Vi kan ikke bare ha leiligheter alle steder. Ved å tilrettelegge for attraktive studentboliger sentralt som kan brukes av turister om sommeren gjør man Grimstad mer attraktiv som studentby og som turistby.

Turisme: Grimstad har et stort uutnyttet potensial for turisme. Gjestehavna har vist en positiv utvikling, men potensialet for videre vekst er enorm. Intet er vel mer avgjørende enn havneplanen. I denne er ikke minst arkitektur viktig. (se eget avsnitt) Som nevnt under ”omrokkering av byen” vil også det kunne stimulere til voldsom vekst i turisme. To elementer er enormt sterke i forhold til turisme: det er handel og det er bespisning. Et område med flere restauranter med mye folkeliv mellom er en magnet på turister. Det samme er en vital handlegate.

Møteplasser: De gode små møteplasser legger man selvfølgelig opp til i kommende detaljplaner. Men en stor møteplass som også kan brukes i forbindelse med festivaler, utekonserter og andre arrangementer vil det fra tid til annen være behov for. Om dette skal være på nåværende rutebilstasjon – om ”shellbrygga” er stor nok eller på Odden - Gundersholmen bør prosessen ivareta.

Estetikk og Arkitektur: I forhold til ny bebyggelse er det vel temmelig opplagt at man bør ivareta estetiske hensyn. Jeg kan i store trekk tilslutte meg planprogrammet sine foreløpige punkter. Men man bør vel også se nærmere på en del eksisterende elementer som kanskje har nyttige funksjoner, men som ikke nødvendigvis er like bra estetisk. Jeg vedlegger noen foto som riktignok er tatt for en tid tilbake. De taler antakelig bra for seg selv.

Først og fremst må alle skjemmende elementer bort. De delene av gammel sørlands trehusbebyggelse må fremheves. Arkitektur i slike områder må ikke ta oppmerksomheten bort fra det, men heller tilpasse seg. I den forbindelse bør man se litt på stimulering av eksisterende bebyggelse i slike områder til bedre å innordne seg. Man må også ha det for øyet når man utvikler eksempelvis Smith petersens brygge. Ved å få på plass bebyggelse som man vil forbinde med sørlandet vil man tette glipen som er fra Hi-fi klubben til Biodden.

Forbehold: Dette er kun ment som et overordnet innspill sett fra utsiden. Jeg har ikke satt meg inn i de konkrete eierforhold og rettigheter som måtte være knyttet til områdene. Det er av vesentlig betydning at eiendomsretten ikke krenkes, slik at endringer må skje i samråde med grunneiere og rettighetshavere.

Medvirkning: Som dere nå antakelig har oppfattet har jeg mange synspunkter. Som tidligere nevnt er innspillene ment som et bidrag i høyttenkning i en tidlig fase i planprosessen. Isolert sett har vi lite egeninteresser i området. Jeg er inneforstått med at jeg/vi ikke har krav til å delta formelt i prosessen. Men som engasjert borger vil jeg gjerne delta på forskjellige måter i medvirkningen videre om det er ønskelig. Forsto også på infomøtet at næringsrådets rolle ikke var avklart. Jeg kan ikke skjønne annet enn at næringsrådet bør ha en svært aktiv rolle i de kommunale prosessene. Kommunens lave troverdighet på omdømmebarometeret bør tilsi at næringsrådet bør være mest mulig til stede i de offentlige beslutningsprosessene slik at de uhildet kan bekrefte at det har foregått ryddig.

Sammendrag:

- Legg opp til mulighet for å fylle ut på utsiden av Gundersholmen når arealbehovet kommer.

- Forsøk å flytte småbåtplassene fra havnebassenget til andre siden av Gundersholmen. Flytebrygger er ikke det peneste man kan ha i et sjøfrontbilde av en ellers pen sørlandsby.

- Lag kanaler som gir byen et hyggeligere preg og mer liv med småbåter.

- Få på plass Marina. Det vil styrke gjestehavna. Bygg gjerne også en paviljong.

- Finn verktøy for å konsentrere/ samle virksomheter.

- Legg vei under bakken og parkering i fjell. Da snakker vi frigjorte areal.

 

Lykke til i videre

med vennlig hilsen

 

________________

Hans Petter Gilje

hos Kjell Gilje AS.

 

Vedlegg: - Diverse kjappe skisser for å enkelt illustrere. Ikke ment som faglig dokumentasjon eller i målestokk.

- Noen fotos fra planområdet.