Kontakt oss

Hyttetomter m/ båtplass


6 prosjekterte fritidsboliger og 2 tomter med flott sjøutsikt - Homborsund. 

Se annonsen på: www.finn.no/47634504 eller ta kontakt for mer info.

Innspill til veivalg i arbeidet med arealdelen

 

hovedprinsipper for arealdisponering. Til Plan utvalget

 

BOLIGBEBYGGELSE:

Rådmannen legger opp til konsentrert og noe blandet boligbebyggelse langs kollektivaksen. Det støttes fullt ut. Her er mye bra. Men vi finner ingen hensikt i å si nei til større eneboliger andre steder i kommunen, dersom det er foreslått gode områder. (hvis det er konsekvensen?) Ja takk, begge deler vil vi si. Det er stor konkurranse for å tiltrekke seg ressurssterk og høykompetent arbeidskraft. Kommunen trenger det utvilsomt sårt selv, næringslivet trenger det og Universitetet trenger det. Dersom ikke det da stilles forskjellige typer boligområder i forskjellige deler av kommunen til rådighet kan vi være helt sikker på at vi går glipp av tilflytning av personer som kunne tilført kommunen viktig kompetanse. Grimstad har i lange perioder hatt mangel på boligtomter i forhold til etterspørsel. Noen ønsker selvfølgelig å bo urbant i en liten leilighet, mens andre ønsker å bo landlig, fritt og med en romslig tomt. Mange ønsker seg tilbake til bygda de kom fra før de reiste ut i landet og verden for å skaffe seg utdannelse, livs og arbeidslivserfaring. Skal de ikke få den muligheten? Vil man da bygge ned resten av naturområdene? Nei, denne filosofien er tatt helt ut av dimensjoner for Grimstad sin del. Ja, rundt sentrum og enkelte steder må man se nøye på arealbruken. Ferdes man langs veiene, slik man vanligvis gjør får man riktignok et inntrykk av at det er ganske bebygd. Men det er fordi man tross alt bygger der det er veier. Egentlig burde alle beslutningstakere fått en grundig helikoptertur over kommunen. Da får man seg et litt annet inntrykk. En annen øvelse som uansett vi kan anbefale er å ta seg en tur på Google Earth. Her ser man også hvor lite bebyggelse Grimstad egentlig har i forhold til andre mer sentrale områder. Vi har mye å gå på dere før vi behøver å begynne å nekte folk å bo slik de vil og der de vil. Så kan man også spørre om viktigheten av kvantitet på friluftsområdene. Man bør vel heller satse litt på kvalitet i form av tilrettelegging tror vi. Det kan la seg realisere ved å medta tilliggende og nærliggende naturområder i arealplanene. På samme måte som utbyggere i dag må bygge infrastruktur og veier i fleng, kan man nok gjennom utbygningsavtaler få tilrettelagt for gode friområder og friluftsområder.

 

Anbefaling: Det er supert at det legges til rette for og stimulerer til konsentrert og variert boligbebyggelse langs kollektivaksen, men det bør ikke ekskludere muligheten til å utvikle kvalitets boligområder andre steder i kommunen. Vi anbefaler at man tar seg tid til å grundig gjennomgå de innspill som er kommet og ikke på forhånd takker nei til prosjekter som kanskje kan gi god boligkvalitet og trekker til seg attraktive innbyggere.

 

LNF med spredt bolig og fritids bebyggelse:

Lovverket legger opp til at det kan brukes en slik arealbrukskategori, det bør vurderes om det er nyttig i Grimstad. Kanskje høste litt erfaringer fra andre kommuner som har prøvd. Først og fremst bør man være reale nok til å akseptere den spredte bebyggelsen som befinner seg i LNF områder i dag er oppført lovlig ved byggetillatelser som er gitt opp igjennom. Det blir litt feil at de blir tvungne til å søke dispensasjon for hver minste endring de vil gjøre på huset sitt. Man må erkjenne at en del bebygde områder er definert som LNF ikke fordi Landbruk, natur eller fritid er spesielt verdifullt eller fremtredende, men mer rett og slett fordi man ofte ikke spesifikt har vurdert området. Realiteten er gjerne at bo og fritidsbebyggelse er vel så fremtredede. (og plan bør vel stemme med realitet?) Småbarnsfamilier som trenger et ekstra soverom må gjennom tidkrevende og kostbare dispensasjonsprosesser. De sjelden på forhånd forutsetninger for å forstå at fordi de bor i et uregulert område, så er det nesten ”ulovlig” å få en familieforøkelse så de trenger mer plass. Historisk har det også vært slik at man har tillatt en viss vekst i boligmassen i LNF områder. Typisk for dette er slekters gang som gjør at familien ønsker og bo eller ha en hytte på eiendommen de kommer fra. Da dreier det seg som regel om en til to enheter av gangen. Å utarbeide en hel reguleringsplan og kommuneplanvurdering for slike småting er det ingen samfunnsnytte i. Skal man gjennom en kommuneplanrullering, så en reguleringsplanprosess og så en byggesaksgang er fort fem til ti år løpt. Man opptar også myndighetenes knappe ressurser som kunne vært brukt til klokere formål og det koster betydelige beløp i planlegging. Vel er det fint og flott etter boka med reguleringsplaner. Men kommunen må også kjenne sin egen begrensning. Realiteten er at det er langt igjen til og lenge siden kommunen klarte å følge opp plansaker skikkelig. Også kommunen må foreta prioriteringer av hva som er viktigst. Da er det mye bedre at man i slike tilfeller bruker verktøyet man har i kommuneplanen ved at det legges opp til LNF områder med spredt bebyggelse. Da kan man stille konkrete vilkår og krav i kommuneplanen langt på vei på samme måte som i reguleringsplaner. Ved at man da foretar en politisk og administrativ vurdering av om disse kravene er oppfylt, må det være fullt mulig å gi tillatelse til en del bebyggelse der det ligger til rette for det. Så kan man kanskje si at det ligger jo retningslinjer for dispensasjon i kommuneplanen for en til to enheter. Vi synes ikke man skal legge opp til dispensasjon, men heller lage planer med retningslinjer for hva som kan bygges uten at det blir disp. Spesielt siden man da kanskje kan i forkant legge mer detaljerte og gode retningslinjer til grunn.

 

Anbefaling: Se på eksisterende uregulerte, men bebygde områder og definer dem som LNF områder med spredt bebyggelse. Kanskje rekker man ikke over alle i denne runden, men start prosessen fra en kant eller der det allerede er en del bebyggelse. Da har man mulighet til å stille konkrete betingelser til bebyggelsen, samtidig som man ”avkriminaliserer” de som tilfeldigvis bor i et 100 år gammelt lite hus som trenger en endring. De som er opptatt av liv på bygdene og familiepolitikk bør støtte dette.

Videre bør det vises positiv vilje til en viss utvidelse og fortetting i en del slike områder. I hvert fall der det etterspørres gjennom eksempelvis innspill. Der det er snakk om typiske enkelttilfeller som søsken som skal etablere seg og bygge seg en bolig der de kommer fra og lignende mindre utbygninger bør man benytte muligheten som ligger i å ha klare retningslinjer for når slikt kan tillates. Det er mye bedre enn tilfeldige dispensasjoner som gis i etterkant av en plan som ikke innehar slike retningslinjer.

 

FRITIDSBEBYGGELSE:

Rådmannen anbefaler at det ikke legges nye områder for fritidsbebyggelse langs kysten i ny kommuneplan. Han mener at det må satses på boligbygging, men hvorfor velge det ene fremfor det andre? Vi mener at områder som er attraktive for allmennheten bør ikke benyttes til bebyggelse, men heller sikres større tilgjengelighet eksempelvis i forbindelse med utvikling av tilliggende områder. Men Grimstad sitter på arealer som av naturlige eller bebygde grunner ikke er tilgjengelige eller attraktive, disse må vi utnytte. Grimstad kommunekasse trenger sårt inntekter, og det er da merkverdig at Rådmannen sier nei takk. Fritidsbebyggelse medfører betydelige gevinster. Skatteinntekter for næringsdrivende i byggefasen er en ting. Men service og vedlikehold etter at byggene er ferdig genererer enda mer i form av sysselsetting og skatteinntekter. Fritidsbebyggelsen genererer også betydelig til sysselsetting og skatteinntekter gjennom handel. Fritidsbebyggelsen er et være eller ikke være for en del av de tilbud fastboende i Grimstad har nytte av. Homborsund hadde garantert ikke hatt noe nærbutikk i bygda uten fritidsbebyggelsen. Turistnæringen gir også grunnlag for større liv i byen og til et bredt utvalg spisesteder. Økes bebyggelsen vil man også kunne ha enda bredere restauranttilbud som vi lokale kan ha glede av. En stabil vekst i fritidsbebyggelse er helt nødvendig for å holde liv i en type butikker som er spesielt godt representert i gamle sentrum, nemlig butikker som fører interiør og designartikler. Her er det et klart sammenhengende forhold mellom jevn hyttebygging og liv i gamle sentrum. Gjestehavn, hotell og bobilturisme er bra det, men de kjøper ikke allverdens interiørartikler til hotellrommet eller bobilen. Dem som er opptatt av kulturliv bør ikke ha god samvittighet uten å gå inn for videre vekst i fritidsbebyggelsen. Store deler av kulturlivet, selvfølgelig spesielt om sommeren, blir faktisk mulig som følge av at man har ”badegjester” som støtter opp og kommer. Det er antakelig også disse som i stor grad sørger for omsetning av kunst, litteratur og andre varer. Men stopper veksten i byggingen vil også handelen av kunst flate ut. En del av veksten til fritidsbebyggelsen er man nødt til å ha langs kysten. Dette fordi det er på den måten man tiltrekker seg den gruppen som har mest kapital å tilføre. Grimstad kommune har en ressurs som man helt klart kan bærekraftig utnytte gjennom fortetting og utbygging av mindre attraktive områder langs kysten (ikke nødvendigvis i 100 meters beltet) Mot å få bygge er utbyggerne gjerne villige til å yte forskjellige former for tilrettelegging i sine reguleringsplaner i tillegg. Dette er tiltak og reguleringer man aldri hadde oppnådd uten bygging. Lar vi vær å utnytte denne ressursen vet vi at mange andre Sørlandskommuner mer enn gjerne takker ja til disse godene. Si ja til fritidsbebyggelse og si samtidig ja til liv i kunst, kultur, sentrum og skatteinntekter til kommunekassa. Betydningen er større enn de fleste er klar over.

 

Anbefaling: Kommuneplanutvalget bør stille seg positive til en videre vekst i turisme og fritidsbebyggelse som utgjør en ressurs kommunen bør benytte. Det er kanskje også helt nødvendig for kommuneøkonomien med videre vekst. I det minste vil det være uansvarlig å vedta nei til bebyggelse før man konkret har vurdert de forskjellige innspillene som foreligger.  

 

Ellers har notatet mye bra. Det jeg foreslår er vel så mye i tillegg til, som i stedet for det som allerede er trekt frem. Jeg har ikke hatt tid til å gjennomgå alt, men her er i hvertfall noen synspunkter.

 

Vennlig hilsen Hans Petter Gilje, Kjell Gilje AS.